Ny start

Hei.

Vet jeg startet denne bloggen ganske direkte med "min start", og avsluttet like fort. Men nå vil jeg prøve igjen, grunnen til at jeg sluttet så fort var på grunn av den lille responsen jeg fikk på innlegg nummer to, som førte til at jeg ikke trodde folk brydde seg om det jeg skrev.

Men som overskriften tilsier "ny start" vil jeg prøve igjen, har mange ulike innleggs planer. Men vil også høre hva dere vil lese om. Vil dere høre om min tid med recovery nå til dags, tiden før, hvordan sykdommen oppsto og hvordan du kan merke om du er på vei til å få en form for spiseforstyrrelse? Det er bare å skrive hva dere vil ha, jeg er åpen for så og si alt.

Min Instagram er forresten: anorectic_recover

Livet som tvangsinnlagt

Først og fremst vil jeg gjenta at jeg liker godt hvis dere stiller spørsmål slik at jeg kan skrive mer om de tingene dere lurer på. Innleggene mine er litt rotete nå i starten siden det så utrolig mye å fortelle, og ganske vanskelig å få frem på best mulig måte. 

 

Rett etter Gran Canaria turen føltes livet forferdelig, alt med å komme hjem var dumt. Jeg kjente at all tvangen kom mer og mer, det første jeg gjorde var å gå rett inn på badet for å se om vekten hadde gått opp, noe den ikke hadde som var en stor lettelse. Mandagen etter ferien 4. April dro meg og mamma til BUP for første gang, BUP står for psykisk helsevern for barn og unge. Jeg skjønte ikke meningen med å dra til BUP jeg følte meg 100% frisk, og det å begynne hos psykolog syntes jeg var skikkelig teit.  

Når vi var der snakket vi med en lege og en psykolog i sirka 50 minutt hvor vi snakket om tvangshandlinger og hvor mye jeg spiste før jeg skulle undersøkes. På undersøkelsen tok vi blodtrykk, puls, vekt og høyde(167). Pulsen og blodtrykket var utrolig lavt, det samme var vekten så legen sa at all form for trening var uaktuelt, siden sjansen for hjertestans var så stor. På slutten av møtet fant vi ut at vi skulle prøve poliklinisk behandling, som betyr at vi drar til psykolog en gang i uken og at mamma og pappa sørger for at jeg spiste alt jeg fikk beskjed om og ikke trente. I tillegg til dette ble jeg sykemeldt fra skolen.

Behandlingen hjemme gikk ikke som den skulle, jeg fortsatte treningen og spise nesten like lite som før. Dette førte til at mamma ringte BUP, og vi ble sendt inn til hastemøte 6. April. Denne gangen var pappa også med, det første legen sa var at vi skulle til sykehuset for en innleggelse siden helsen min var så dårlig at kroppen kunne svikte når som helst. Verken jeg, mamma eller pappa ante noe om innleggelsen på sykehuset.

Fra møtet dro vi direkte hjem og pakket en bag med nødvendige ting som toalettsaker, klær og mobil. Deretter dro vi til sykehuset i Bergen hvor vi møtte en vernepleier og overlege, der var det rett på ny legeundersøkelse vekt, puls, høyde og blodtrykk, denne gangen var vekten enda lavere, vekten viste 34,5-34,8 kg. Jeg hadde aldri vært så lykkelig innvendig før, jeg følte alt jeg hadde strevd for var blitt til noe positivt. Etter undersøkelsen snakket vi lenge i et rom. De sa at jeg skulle legges inn på tvang siden jeg ikke hadde sykdomsinnsikt selv, og da hadde jeg ikke noe annet valg enn å bli med dem inn på avdelingen hvor jeg skulle få henvist et rom. Hvis jeg hadde nektet på dette hadde de blandet politiet inn og rett og slett ?dradd? meg inn i avdelingen, så jeg turte ikke nekte..

I avdelingen var det en lang smal gang med lukkede pasient dører på ene siden, kjøkken og stue på andre siden. Jeg ble henvist rommet i enden av gangen hvor det var et bord, et skap og en seng med to vindu som ikke kunne åpnes med mindre de som jobbet der låste dem opp. Det jeg var mest redd for var hva jeg skulle gjøre med treningen, hvordan skulle jeg få aktivisert meg her inne?, under oppsyn av vernepleiere og sykepleiere hele dagen.

Den første natten sov jeg så vidt, jeg ante ennå ingenting om oppholdet. Jeg følte meg så utrolig liten og overvåket.. det eneste jeg ville var å komme meg ut. Det ensete jeg viste var at neste dag skulle jeg ta blodprøve, få primærkontakter (de som er mest med deg og snakker med deg om du har det vanskelig) også skulle jeg få henvist en kostplan jeg måtte følge for å unngå sonding, noe jeg gruet meg til.

Hei

I denne bloggen skal jeg skrive om mitt liv de to siste årene, hva som har hendt og hvordan alt startet. Det er et ganske rart tema å snakke om siden jeg ennå ikke er kommet noe positiv vei, rett og slett bare negativ nesten. Men det har gått en stund og jeg har lært en del, så hvis det er noe du lurer på om spiseforstyrrelse så kommer jeg til å svare på best mulig vis.

Alt startet egentlig rett før sommeren 2015, sirka rundt 17. Mai da jeg plutselig fikk en følelse av at ingenting var verdt noe. Dette er jo tanker alle kan ha innimellom, og som jeg hadde hatt før, men denne gangen slapp aldri tanken helt taket. Jeg så på ungdommer rundt meg som gikk der i store gjenger; snakket, lo rett og slett koste seg fullt ut.

Det er egentlig alt jeg husker, det skjedde ikke stort mer før sommeren, bare at sunn og usunn mat ble en stor del av meg. Jeg hadde ingen aning på hva ting innehold av fett, protein, karbohydrat og i det hele tatt kalorier, men jeg viste noe lunne hva som var sunt og hva som var usunt.

Det jeg gjorde da var å ikke spise ting med sukker, og spise mest av det alle nettsider sa kroppen trengte.

Sommeren kom og trening ble en stor del av meg, det hadde det egentlig vært helt siden høsten 2014, da styrke trening ble noe jeg likte. Men nå var det ikke styrke trening jeg ville drive med nå ville jeg jogge, bli slank og få nette muskler ikke store som hard styrke trening gir. Jeg hadde vært slank og logge i underkurven helt siden jeg var født, og alltid brydd meg om vekt, men aldri om mat. Jeg husker jeg spiste 2 skillingsboller nesten hver dag + is iallfall om sommeren uten i det hele tatt tenke over det et sekund. Men nå kan jeg ikke huske sist jeg kjøpte det i det hele tatt.

Jeg har alltid vippet på vekten så tvangstanker har alltid vært en del av meg, noe som er typisk spiseforstyrrelse. Men da i en minimal grad i forhold til da sykdommen grep inn.

Sommeren gikk, høsten kom jeg spiste ?normalt? vil jeg si, med hermetegn mener jeg i overkant mye for noen kanskje, men sånn hadde jeg alltid vært. Jeg ante ennå ikke hva kalorier var, hadde ikke tanken på at det sto på pakkingen av all mat. Men det kom etterhvert.. nå vet jeg hva alt i fra hva druer inneholder til hva sjokolade inneholder. Både i kcal, fett, protein, karbohydrat, og sukkerinnhold.

Om høsten hadde jeg satt opp  et styretreningsprogram jeg gjorde og når jeg skulle jogge. Men det var ikke noe annet enn det. Det var januar 2016 skuddet gikk og alt kom i gang for fullt. Rett etter jul fikk jeg influensa, som innebar lite mat og drikke som førte til en nedgang på 2-2,5 kg på en uke dette var fordi kroppen min var så vandt til mye mat at vekten sank såpass fort. Jeg smilte stort når jeg så dette, og ville videre ned iallfall til 40 kg. Etter influensaen var over startet jeg et treningsprogram jeg måtte følge fullt ut, det innebar arm, mage, rygg, bein, høy puls og jogging hver dag.

Tiden gikk tvang kom inn, det var tvang både i trening og hvordan ting skulle ligge. Hver kveld tok det meg 1-1,5 time før jeg kom meg i sengen, alt skulle fikses og sjekkes. Til og med mamma sin mobil og fjernkontrollen skulle ligge en bestemt plass på en bestemt måte hver kveld. Det høres kanskje helt rart ut for deg, men du får faktisk stemmer i hodet du ikke kan styre selv, men som styrer deg 100% og hvis du ikke gjør som de sier blir en stressa, urolig og irritert.

Jogging i 30-35 minutt ble til alt fra en til to timer, det lengest jeg hadde var 2:40, det skulle aldri være mindre enn 1 mil for dagen, og minimum 15 000 skritt for dagen.

Nå var kalorier gått fra noe jeg ikke ante om, til alt jeg brydde meg om nesten. Aldri mer enn 600 for dagen, desto mindre desto bedre. Dette fortsatte i to måneder, jeg hadde ikke styring selv og så ikke på kroppen at jeg ble tynnere, jeg ble helt blind på det. Alt jeg så var tallet på vekten som nå viste 6.5 kg mindre en januar, jeg hadde altså gått ned 8,5 kg.

(ikke mitt bilde)

22. Mars 2016 dro meg og mamma til Puerto Rico i Gran Canaria. Det var så vidt jeg fikk reise av legen, men jeg løy om vekten og fikk lov. Det var en av de beste ukene i mitt liv, hadde mange tvangstanker og treningen fortsatte, men en mye bedre vei enn hjemme. Jeg spiste så lenge jeg hadde fått trent, da gikk liksom alt fint. Når vi kom hjem viste vekten det samme, og jeg ble letta. Ingenting var/er tynt nok for meg..

Men da startet tiden hos psykolog og tvangsinnleggelse på en institusjon på sykehuset som jeg skal skrive mer om i tiden som kommer.

 

Dette ble en ganske lang og litt rotete tekst, men nå har dere iallfall et innblikk i hvordan alt startet.

Er det noe dere lurer på, vil vite mer om, eller som var utydelig er det bare å spørre! Jeg er åpen for masse spørsmål.

Klem

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » Februar 2017 » Desember 2016
Spiseforstyrrelse

Spiseforstyrrelse

16, Bergen

Denne bloggen kommer til å beså av mitt liv de siste to årene. Fra ordet sykdom var fjær til det ble veldig nær, nærer enn jeg noen gang kunne forestille meg og ennå ikke kan. Jeg har en form for spiseforstyrrelse kjent som anoreksi, det er hverfall det alle sier selvom jeg ikke ser det selv.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits